Kva er den beste måten å handtere smidige prosjekt på

Kva er Agile prosjektleiing og korleis oppstod det?

Konseptet med agil metodologi vart fyrst introdusert i 2001 og var opphavleg utvikla for programvareutvikling. Likevel spredde tankesettet seg raskt og vart etter kvart brukt i fleire bransjar, med auka bruk av agil metodologi i leiande bransjar.

Når vi går meir i detalj om kva Agile er, er det viktig å forstå at Agile ikkje berre er ein metodologi, men også eit tankesett som kan endre måten prosjekt blir leia og oppfatta på. Den agile metodologien krev meir effektivt og effektivt arbeid og opnar for evaluering og reevaluering av prosessar og det endelege resultatet.

Ved å bruke tilbakemeldingar frå alle interessentane, legg den agile metodologien vekt på kontinuerleg optimalisering og tilpassing i tråd med målet for produktet eller tenesta som blir levert. På same måte fokuserer Agile prosjektleiing på informerte avgjerder som kjem frå samarbeid mellom alle interessentane i eit prosjekt.

Viktige verdiar i Agile metodologi

Agile metodologi legg vekt på kontinuerleg forbetring basert på tilbakemeldingar for å levere verdi, og er inspirert av 4 viktige verdiar:

• Individ og interaksjon over prosessar og verktøy.
  
• Fungerande programvare over omfattande dokumentasjon.
  
• Kundesamarbeid over kontraktsforhandlingar.
  
• Å reagere på endringar over å følgje ein plan.
  

 

Fordelar med å ta i bruk Agile metodologi for prosjektleiing

Agil prosjektleiing har vist seg å vere svært effektiv og har dramatisk auka suksessraten til prosjekt. Project Management Institute publiserte ein rapport i 2015 som stadfestar at «organisasjonar med høg grad av agilitet har betydeleg betre prosjektresultat samanlikna med dei med låg grad av agilitet».

Tala deira viser at agil prosjektleiing kan auke andelen prosjekt som oppnår målet sitt med 19%, med ein overveldande auke på 25% i talet på prosjekt som blir fullført til rett tid, og ein auke på 22% i talet på prosjekt som blir ferdige innanfor budsjettet.

Agil prosjektleiing fører til større fleksibilitet i prosessar, betre utnytting av ressursar, forbetring i samarbeid og tilbakemeldingsmekanismer, og generell betre tilpassingsevne for ethvert prosjekt.

Steg for å implementere Agile prosjektleiing

Det er fleire steg som er naudsynte for vellykka implementering av Agile metodologi.

1. Start med å definere klare mål og målsetjingar som prosjektet skal oppnå. Det er viktig at alle interessentane i prosjektet har ein tydeleg retning, slik at dei kan forbetre produktiviteten sin. Det er også sterkt anbefalt å ta imot innspel frå alle nøkkelinteressentane før måla blir formulerte og kommuniserte.
   
2. For det andre bør du ideelt sett starte med å lage ein tidsplan som startar med den første oppgåva i backlogen og sluttar med den forventa fullføringa av prosjektet. Sidan agilitet er hovudinspirasjonen, bør tidsplanen vere meir målorientert. Ein slik tidsplan vil hjelpe til med å måle framgang og gjere endringar der det er naudsynt.
   
3. Deretter bør du dele prosjektet inn i delar og oppgåver ved å definere sprintar. Dette steget er i tråd med det sentrale formålet med agil prosjektleiing, nemleg inkrementell og kontinuerleg forbetring samtidig som avvik blir handtert undervegs.
   
4. Sprintretrospektiv er ein annan viktig del som er grunnlaget for agil prosjektleiing og bør derfor ikkje bli oversett. Eventuelle moglegheiter for forbetring må identifiserast ved slutten av kvar sprint for å sikre at prosessane blir finslipte med fullføringa av kvar sprint.
   
5. Når eit prosjekt nærmar seg fullføring, er det viktig å sikre at kontinuerlege forbetringar undervegs har blitt implementerte og at alle prosjektinteressentane er klar over arbeidet og framgangen til prosjektet.
   

Implementeringsrammeverk for Agile

Effektiv implementering av Agile metodologi krev bruk av rammeverk som Scrum, Kanban, Lean (LN) og Extreme Programming (XP).

Scrum

Scrum er det mest brukte smidige rammeverket for å implementere smidige prosesser i utvikling, levering og opprettholdelse av prosjekter. Scrum refererer til bruken av iterative og inkrementelle praksiser og handler om å bruke korte iterasjoner, kjent som sprinter, for å håndtere en bestemt mengde arbeid eller en spesifikk del av et prosjekt om gangen. Gjennom en integrert struktur av korte møter, utpeking av roller og bruk av verktøy, resulterer scrum i mer effektiv og effektiv prosjektstyring.

Dette rammeverket er svært egnet for komplekse prosjekter som er resultatdrevne og ønsker å imøtekomme alle prosjektinteressenter. Strukturen inkluderer vanligvis en Scrum Master som er ansvarlig for å gjennomføre effektive sprinter som tar opp saken på dagsordenen og for å få oppdateringer om fremdriften.

En produktansvarlig setter retningen for en sprint ved å definere målene og opprettholde en 'produktbaklog', som angir hva som må oppnås og leveres. Teammedlemmene er ansvarlige for å velge elementer fra 'produktbakloggen' og for utførelsen av arbeidet, som skal fullføres innen en enkelt sprint.

Så samles tilbakemeldinger og vurderinger mot slutten av hver sprint, fra prosjektinteressenter, og forbedringene inkorporeres for kommende sprinter. Dette fortsetter til det siste elementet i 'produktbakloggen' er fullført.

 

Kanban

Kanban er et annet av de ledende rammeverkene som brukes til å implementere den smidige metodikken, gjennom visualisering av arbeidsflyt. Hele rammeverket er bygget rundt et Kanban-brett, som muliggjør digital visualisering av oppgaver og fremgang i et prosjekt. Det mest grunnleggende og vanlig brukte Kanban-brettet visualiserer arbeidsflyt i 3 trinn: Å gjøre, Under arbeid og Ferdig. Et mer komplekst Kanban-brett kan også brukes der det er nødvendig.

Hver oppgave representeres av et enkelt Kanban-kort, som flyttes gjennom de 3 trinnene på Kanban-brettet. Dette rammeverket er også avhengig av tilstedeværelsen av en oppdatert baklog og eksistensen av effektive regler for arbeid under utførelse (WIP) som definerer hvordan arbeid håndteres, for å hjelpe teamet med å levere.

Konklusjon

Smidig prosjektstyring er definitivt en nyttig tilnærming for å forbedre suksessraten til prosjekter. Mens fordelene med denne tilnærmingen ofte er tydelige gjennom prosjektets varighet og ved fullføringen, er det viktig å innse at det ikke vil bringe endringer over natten, i stedet er det en tankegang som fokuserer på kontinuerlig forbedring, noe som gjør det til en pågående prosess.